kaptein-wideroe

Bak kulissene /

16 spørsmål du (trolig) alltid har hatt lyst å stille kapteinen

Allerede på barneskolen visste Widerøe-kaptein og chief  flight instructor Bjørn Johnsen (43) at det var flyger han ville bli. Han søkte flygerutdanning som 13-åring, og tok flysertifikat før han lærte å kjøre bil.  Siden har han vært i skyene – og aller best liker han seg flygende gjennom mørket i Finnmark.

Den erfarne kapteinen har minst 15.000 flygninger bak seg. Vi har stilt ham noen spørsmål du kanskje alltid har hatt lyst å spørre om – men aldri fått muligheten til:

bjorn-johnsen-kaptein

Widerøe-kaptein og chief flight instructor Bjørn Johnsen (43) i cockpit. Foto: Privat.

Hvordan er egentlig livet som kaptein?

– Det er fantastisk. Jeg lever ut barndomsdrømmen min hver eneste dag,  både som kaptein og instruktør. I dag jobber jeg 25 prosent som flyger og 75 prosent som sjefsinstruktør, med ansvar for trening på kortbaneoperasjon. Begge deler er veldig givende.

La oss si at du er 16 år, og har lyst til å bli kaptein i Widerøe. Hvor begynner du?

– Først og fremst må man gjøre en innsats på skolen. Deretter kan det være lurt å ta et privat flysertifikat, såkalt PPL, for å prøve ut om flygning er noe for deg. Etter videregående kan man søke statlig finansiert flygerutdanning i Forsvaret eller ved Universitetet i Tromsø. Skal man betale flygerutdanning selv, kan prisen komme opp i over en million kroner, og det kan være vanskelig å få jobb etterpå. Før man setter i gang på egenhånd vil jeg anbefale å kjøpe en test hos en flypsykolog, for å kartlegge om man har de egenskapene som skal til for å bli flyger.

LES OGSÅ: Håkon (16) har bygget Dash 8-flysimulator på gutterommet

Hvor mange flytimer må en pilot ha før han eller hun får føre et passasjerfly?

– Det juridiske minstekravet fra norske myndigheter er 200 timer. Widerøe har satt 800 timer som minstekrav for våre piloter. For å bli kaptein er minstekravet 3500 timer, men alle må starte som styrmann.

Er det slik at alle kapteiner kan fly alle de ulike flytypene som Widerøe har?

– Juridisk sett er det ikke noe til hinder for det, bortsett fra at Q400 krever en ekstra utdanning på flytypen. På grunn av ulike forhold og store forskjeller skiller vi imidlertid mellom regional- og kortbanenettet. Widerøes piloter flyr enten på det ene eller det andre.  På kortbanenettet flyr vi DH 100/200 og DH 300 med opptil 50 seter, mens vi på regionalnettet benytter DH 300 og DH Q400 med opptil 78 seter.

Hvordan fordeles oppgavene mellom kaptein og styrmann om bord?

– Kapteinen har alltid det formelle, overordnede ansvaret for at flygningen gjennomføres trygt og sikkert fra A til B. Styrmannen er hans nestkommanderende. I Widerøe er det kapteinen som gjennomfører all kjøring på bakken frem til flyet står på rullebanen. Styrmannen har da ansvar for sjekklister og radiobruk, altså kommunikasjon med flygeleder. Derfra flyr pilotene i Widerøe konsekvent annenhver leg, frem til flyet er på bakken igjen. Den som ikke flyr, har til enhver tid ansvar for radio og sjekklister. I cockpit sitter kapteinen alltid på venstre side. Han eller hun har fire striper på uniformen, mens styrmannen har én, to eller tre.

Hvilke egenskaper bør man ha for å passe som kaptein?

– I Widerøe ansetter vi utelukkende styrmenn som vi mener er potensielle kapteiner. De bør derfor ha lederegenskaper og bred faglig kompetanse. Vi ser også etter strukturelle egenskaper og modenhet. I flygeryrket er dessuten omgjengelighet og sosiale ferdigheter viktige. Du er leder for et team, og det gjelder å utnytte ressursene i crewet best mulig, og tilrettelegge for et godt samarbeidsmiljø.

Landing i Trondheim. Det er mange knapper å holde styr på!  

LES OGSÅ: Bli med på knappesafari i cockpiten

Hvor mange flytimer har en pilot i Widerøe i løpet av et år?

– Fra myndighetenes side ligger maksimumsgrensen på 900 timer, men våre piloter ligger i snitt på rundt 550 timer. Det har flere årsaker, blant annet at vi har så mange korte flygninger. Våre piloter kan ha inntil ni flygninger på en dag. Som flyselskap har vi nok verdensrekord i antall landinger per år!

– Det er viktig å fly regelmessig for å holde ferdighetene ved like. I tillegg er alle piloter innom simulatoren for trening og testing to ganger i året. På grunn av den spesielle operasjonen vi utfører på kortbanenettet, trener Widerøe pilotene mer enn det som er myndighetskravet.

Hvilken flygning husker du spesielt godt?

– Å fly i mørket i Finnmark er fantastisk. Ved et par anledninger har jeg flydd inn i nordlyset mens fargespillet har beveget seg rundt oss på alle kanter. En gang fløy jeg i et eventyrlig meteor-regn, det var nærmest som å bli beskutt av stjerner. I slike tilfeller slukker vi lyset i kabinen slik at passasjerene også kan få det med seg. Men ingenting slår den opplevelsen man har i cockpit. Vi ser jo dette i et 180 graders-perspektiv. Og får attpåtil betalt for det! Jeg vil påstå at cockpit er verdens fineste kontor.

bjorn-johnsen-4

Bjørn Johnsen foran «verdens fineste kontor». Foto: privat.

Hva er din favoritt blant Widerøe sine ruter?

– Det må være ruten mellom Sandane og Ørsta-Volda. Mest fordi turen byr på spektakulære naturopplevelser med høye fjell og vakre vestlandsfjorder. Men også fordi flyplassene ligger utsatt til i forhold til vind og ruskevær. Det byr på spenning og glede for oss i cockpit, som liker å få brukt ferdighetene våre.

Hvilken hastighet har flyet når det tar av og lander?

– Vi opererer med tre ulike typer Dash 8; DH8 100/200, DH8 300, og DH8 Q400. Avhengig av vekt og flystørrelse, vil det variere fra 160 til 250 km/t. Våre Q400 fly er meget raske. De har samme rotasjonshastighet, altså farten som skal til for å ta av, som en Boeing 737. Fordi vi klatrer opp til en lavere høyde enn jetfly, bruker vi ikke mange minutter lenger enn et stort jetfly på en distanse mellom for eksempel Bergen og Tromsø.

Hvor trygt er det å fly mindre fly som Widerøes sammenlignet med store jetfly?

– Det er like trygt å fly en Dash-8 som en jumbojet, fordi det er samme type sikkerhetsutstyr og varslingssystemer om bord. I et mindre fly vil man merke forskjell i forhold til turbulens og vind når den kommer opp i orkan styrke. Våre fly er spesialtilpasset de forhold vi har på kortbanenettet i Norge.

Hvem er den mest minneverdige personen du har flydd?

– Det har jo blitt noen kongelige og andre hyggelige kjendiser opp gjennom årene, men jeg er ikke så veldig opptatt av slikt. Jeg synes det er viktig å vise alle våre gjester hvilken flott arbeidsplass vi har, og dele den storslåtte naturen her i landet med dem.

Flyr dere ofte på autopilot?

– Ja. Bruk av autopilot øker sikkerheten ved at pilotene bruker oppmerksomheten på å overvåke situasjonen i cockpit. Den type flygning vi har på kortbanenettet i Norge åpner imidlertid for mer håndflygning i godt vær, noe som betyr at våre piloter i Widerøe hele tiden opprettholder sine manuelle flyferdigheter. Flyet landes for eksempel alltid manuelt.

Er det å fly litt som det å kjøre bil er for oss vanlige folk?

– På en måte kan det sammenliknes, fordi begge deler har faste regler som må følges og som kan bli rutine. Men jeg vil si at flygning representerer  flere variabler. Jeg blir aldri lei av det, og tenker hver eneste gang jeg tar av at dette er en ny tur med nye opplevelser og muligheter.

 Hvorfor jobber du i Widerøe og ikke i et annet flyselskap?

– Widerøe har alltid hatt første prioritet hos meg. Først og fremst fordi selskapet byr på spennende og variert flygning i spektakulær natur til mange flotte destinasjoner. Dessuten er det en god og sikker arbeidsplass med gode lønns- og arbeidsforhold for de ansatte. Selskapet har alltid vært svært opptatt av passasjerenes sikkerhet og trivsel, og har derfor et godt rykte.

Du får tre ord til å beskrive jobben som kaptein i Widerøe. Hvilke velger du?

– Utfordrende, privilegert og fantastisk.

LES OGSÅ: Russen fra Rognan som droppet russebilen og heller brukte fly (ekstern lenke)

Toppbilde: Sverre Hjørnevik

Print Friendly

Relaterte artikler