Innsikt /

Kiselalger kan være løsningen på lakselus, fiskefôr og forurensning

Forskere ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø er langt på vei i ferd med å demonstrere at kiselalgene som vokser i sjøen i Nord-Norge kan redde verden – litt. 

Finnfjord AS i Troms og Norges Arktiske Universitet er godt i gang med et samarbeidsprosjekt som kan føre til at nordlige kiselalger kan være med på å løse tre enorme utfordringer på én gang.

Om forskerne lykkes kan disse «superalgene» både bli bærekraftig laksefôr proppfullt av sunne omega-3 lipider, bidra til at vi blir kvitt lakselus og samtidig redusere klimautslipp i industrien.

Ett kinderegg av dimensjoner, med andre ord.

Ikke rart Jonas Gahr Støre mener dette er et av de mest spennende prosjektene i Norge akkurat nå.

Næringsrikt laksefôr

Kiselalgene som vokser i havet i Nord-Norge er ikke helt som andre alger. På grunn av mørketiden har de nemlig en mye kortere, og derfor langt mer effektiv, vekstsesong. Dette gjør at lysutnyttelsen til kiselalgene er mye mer effektiv enn tilfellet er for sørlige arter når de først eksponeres for lys. Ved gode vekstvilkår øker biomassen faktisk med mer enn 100 prosent i døgnet, forteller professor Hans Chr. Eilertsen.

-Det som også gjør kiselalgene attraktive er at de er veldig næringsrike. I tillegg til å inneholde 20-40 prosent proteiner består de av 10-20 prosent marint fett. Store deler av dette fettet er omega-3-fettsyrer som gjør algene utrolig godt egnet til laksefôr, forteller han.

kiselalger finnfjord

HER SER VI TO KISELALGE-FOTOBIOREAKTOR PÅ 6000 OG 14000 LITER INTEGRERT I PRODUKSJONSLINJEN VED FINNFJORD SMELTEVERK. FORSKERNE VED UNIVERSITETET I TROMSØ HOLDER NÅ GRADVIS PÅ Å SKALERE DISSE TANKENE OPP TIL FULLSKALA, SOM VIL SI EN TIL TO MILLIONER LITER. DET SER LOVENDE UT, IFØLGE FORSKERNE. Foto: UiT.

Bruker store mengder CO2

Og, kanskje det aller beste, når kiselalgene vokser bruker de samtidig store mengder CO2.

-I prinsippet er det 20-50 ganger mer CO2 i havet enn i luften, men likevel må vi tilføre store mengder CO2 dersom vi skal dyrke ved industrielt lønnsomme konsentrasjoner. Røyken fra smelteverket inneholder mye CO2, i tillegg til nitrogengasser, som algene tar opp og slik slår vi to fluer i en smekk. Vi både fjerner forurensning og lager fiskefôr på en gang, forklarer Eilertsen.

Kiselalgene trenger dessuten silisium til skallet sitt, noe de får fra støvet i røyken på Finnfjord.

-De produserer nemlig ferrosilisium, en viktig ingrediens i produksjon av stål. Er det ikke en nydelig symbiose, spør Eilertsen fornøyd.

ferrosilisium-finnfjord

Utstøping av ferrosilisium ved Finnfjord as. Foto: Finnfjord AS.

Mindre lakselus?

Biomassen som produseres av kiselalgene vil enten kunne brukes direkte som et eget fôr eller som tilsetning i et eksisterende fôr. Uansett vil det kunne bidra til mer omega-3 i laksens kost, og det er noe oppdrettsnæringen skriker etter.

-Vi tror også at om vi tilbakefører høyere nivå av omega-3-fettsyrer i laksefôret, vil det føre til mindre lakselus, sier Eilertsen, som for tiden er i gang med å teste denne hypotesen.

Tror prosjektet er i mål om ett til to år

I utgangspunktet trodde Eilertsen det var omkring 50 prosent sjanse for å lykkes med prosjektet. I dag, to år senere, forteller han at de er langt på vei i ferd med å lykkes.

-Vi holder nå på, steg for steg, med å øke produksjonen til fullskala. For hvert skritt vi går fremover uten å få alvorlige problemer, øker sjansen for at prosjektet skal lykkes. Jeg vil ikke si noen prosent i dag, men vi er mye nærmere målet enn vi var for ett år siden, forteller han.

kiselalger-mikroskop

Kiselalger sett i et elektronmikroskop. Foto: UiT.

Om de får nødvendig finansiering tror Eilertsen prosjektet er oppe og går i full skala om ett til to år.

-Da vil i så fall overføringsverdien være enorm, og kiselalgene kan blant annet brukes til å produsere drivstoff til fly, forteller han, som flyr mye lokalt med Widerøe i jobben.

-Widerøe er rett og slett uhyre viktig for forskning, næringsliv og lokalmiljøet i Nord-Norge. Dette er en langstrakt landsdel med masse aktivitet overalt, og Widerøe binder hele regionen sammen, sier Eilertsen.

Toppbildet i saken er tatt av MAN Diesel & Turbo, og er brukt med tillatelse fra Finnfjord AS. 

Print Friendly

Relaterte artikler