Innsikt /

Luftpioneren som bandt landet sammen

Han ble dømt til døden og satt fire år i konsentrasjonsleir. Men ingenting kunne stoppe Viggo Widerøe fra å få Norge opp i lufta

Grunnleggeren av Widerøe, Viggo Widerøe har en dramatisk historie de færreste kjenner til.  For det er ikke bare i lufta eller på dristige reiser over Amerika og Antarktis at flygeren møtte hardt vær. Også nede på bakken har det stått om livet for Widerøes grunnlegger.

Etter at luftpioneren stiftet Widerøe i 1934 ble Viggo kjent for sitt vinnende vesen og standhaftige pågangsmot. Og nettopp det viste seg å være livsviktig i krigsårene som fulgte.

Dømt til døden av nazistene 

Da andre verdenskrig brøt ut ble motstandsmannen Gunnar«Kjakan» Sønsteby oppmerksom på den drevne flygeren Viggo Widerøe, og han ble raskt en del av Hjemmefronten. Det startet med radiosambandet til England, og arbeidet ble etter hvert utvidet til å smugle flyktninger med båt fra Vestlandet. Viggo var også med i starten på Milorg.

Men i 1941 kom han i Gestapos søkelys. Viggo ble arrestert på gaten, og etter en tid på Møllergata og på Grini, ble han dømt til døden av Nazi-apparatet.

Grini 1941-43.jpg

Oppstilte fanger ved Grini fangeleir fotografert mellom 1941 og 1943.

– Han ble tillatt å holde en forsvarstale for de tyskerne dommerne, forteller Aashild Sørheim.

Hun er produsent og manusforfatter av den kommende dokumentarfilmen “To brødre”, som handler om Viggo og Rolf Widerøe, og har også utgitt bok om brødrene.

– I talen, som han holdt på flytende tysk, proklamerte Viggo at han ikke skjønte at Tyskland, som var et så ærerik kulturfolk, kunne nedverdige seg til å torturere fanger for å få dem til å snakke. Han klarte på et vis å sjarmere og overtale disse tyske dommerne, forteller Sørheim.

Viggo fikk så omgjort dødsdommen til ti års tukthusstraff i Tyskland, for det nazistene kalte en “spionsak”.

Auschwitz

Konsentrasjonsleiren Auschwitz

 Da krigen var slutt, hadde han sittet fire tøffe år i ulike tyske konsentrasjonsleire. Men selv ikke dette tok håpet fra flygeren. I fangenskapet var han kjent som en ukuelig optimist og gledesspreder blant medfangene.

Ikke noe jåleri!

Da Viggo vendte tilbake til Norge etter freden i 1945 var en ny epoke i Widerøes virke på frammasj: I 1968 fikk Widerøe støtte til helårsdrift med passasjerflyet Twin Otter, som hadde sin første prøverute mellom Trondheim og Bodø. Driften ble en umiddelbar suksess, og banet vei for flere lokalflyruter i kommunikasjonsfattige strøk.

Utover på 1970-tallet var drømmen fra 1930-årene blitt til virkelighet – satsningen på kortbaneflyplasser i distriktene var nå et faktum, med Widerøe som operatør og pågangsmotor. Sjøflyene var erstattet med landfly. Propellen var i gang, og den har ikke slått seg av siden. – Viggo ga seg aldri. Han tenkte alltid at “dette skal vi klare”, og da gikk det til slutt, sier Sørheim.

WIDERØE LN-BNK.jpg

Twin Otter i 1970

Hun tror Viggos pågangsmot og karakter har hatt stor betydning for at Widerøe har overlevd – på tross av mange mørke skyer og magre år.

– Det var ikke noe jåleri med Viggo. Han var ikke opptatt av å fly for luksusens skyld, eller for å tjene penger til seg selv, men fordi han mente at akkurat landet vårt så inderlig trengte disse flyene, sier Sørheim. Og selv om kanskje Viggo aldri uttalte at drømmen var å samle landet, så var det det han nettopp gjorde, mener Sørheim

. – Han var en naturelsker, som hadde en helt spesiell nærhet og tilknytning til stedene med de små husene og folkene i dem. Han ønsket framfor alt at dette landet skulle være bebodd; at det skulle være liv i kystnorge og i alle krokene av det langstrakte landet.

Small fishing port Reine, Lofoten Islands, Norway

Reine i Lofoten

Familien først

Etter 35 år som direktør kunne Viggo i 1970 trekke seg tilbake fra livsverket som hadde en lysende framtid foran seg. I sine siste år bodde Viggo sammen med den yngste datteren og hennes familie i Oslo. Han beholdt engasjementet for luftfarten til det siste, og satt mye i vinduet hvor han hadde utsikt til Fornebu og fulgte med på om Widerøeflyene var presise.

Han var en familiens mann, forteller Sørheim. Og familiemedlemmer i alle generasjoner fulgte interessert med i flydriften. Viggos eldste datter ble også selv flyver.

– De er en storfamilie med et enormt samhold den dag i dag. Sammen med pågangsmotet har nok den gode samarbeidsånden helt fra starten  – både med flykameratene og med familien – gjort sitt til at selskapet lyktes, sier Sørheim. og fortsetter:

– Og ikke minst så fløy han for at andre familier, spredt rundt om i landet, skal få mulighet til å komme nærmere hverandre.

Toppbilde: Viggo Widerøe fotografert i sin pensjonisttilværelse.  Av Norsk Luftfartsmuseum

 

Print Friendly

Relaterte artikler