Innsikt /

Viggo Widerøe – Det store eventyret begynner

Eventyret om luftpioneren Viggo Widerøe er mildt sagt ikke fritt for turbulens eller dramatiske reiser.

Det begynte allerede det året Viggo fylte seks. Denne høstdagen i 1910 tok Viggos far de to eldste sønnene sine med på noe Norge ennå ikke hadde opplevd, og som de fleste heller ikke trodde kunne være mulig. Sammen med rundt 30.000 nordmenn, ikledd datidens fjonge hatter og lange frakker, sto Viggo på den åpne Etterstadsletta i Oslo og tittet spent opp mot himmelen.

Og så skjedde det.

I 20 minutter viste pilot Carl Gustav Cederström – Den flygende baron – sine kunster i luften over Oslo. Dette var den første flyoppvisningen i Norge, og Viggo var en måpende tilskuer.

Fra den dagen av var det bestemt: Det var flyger Viggo skulle bli.

Et eksotisk påfunn

Men Viggos flydrøm var ikke som alle andres. For for Viggo var det aldri nok å bare få seg selv opp i lufta. Han var ikke først og fremst ute etter å utføre akrobatiske luftkunster, eller å bare lage show. Han ville få hele Norge under vingene.

Allerede da Viggo var i slutten av tyveårene, kom ideen: Han og lillebroren Arild skulle starte flyselskap.

– Det var ikke bare, bare å etablere et flyselskap på denne tiden. I beste fall ble det oppfattet som et eksotisk påfunn, men mange tenkte nok at det var ren galskap, sier Aashild Sørheim.

Hun er produsent og manusforfatter av den kommende dokumentarfilmen “To brødre”, som handler om Viggo og Rolf Widerøe, og har også utgitt bok om brødrene.

Widerøe Waco RNF LN-EAB at Ingierstrand 2.jpeg

Sjøflyet Waco RNF LN-EAB på Ingierstrand i Oslo i 1937

Men Viggo tvilte ikke på ideen, og på begynnelsen av 1930-tallet startet han sammen med noen kamerater opp de første charterflyturene i Norge. Riktignok fløy de ikke turister til Gran Canaria, men snarere opp til det uframkommelige, norske påskefjellet. I tillegg drev de luftambulanse og kjørte taxifly med direktører som skulle til hyttene sine på Sørlandet.

Gutta drev også med dristige flyoppvisninger, og landet på alt fra jorder og vidder til frosne innsjøer. Målet var å vise folk at flygning var noe å bokstavelig talt få øynene opp for.

Svingte unna skyskraperne

Det var langt ifra tilfeldig at ideen om å starte flybusiness kom i akkurat 1932. For samme år deltok Viggo og broren Arild på en spektakulær flymesse i Berlin. Synet av de stolte maskinene og tanken på hva som var mulig å få til med flyene, tok de to gutta rett til himmels.

– Det var på dette tidspunktet at flydrømmen virkelig tok helt av. Men de måtte ha et fly som egnet seg som passasjerfly. Sammen med kameratene klarte Viggo å skaffe 25 000 kroner til et moderne, innelukketfly. Han besøkte flyfabrikker i USA og faltpladask for en Waco, forteller Sørheim.

Det var bare et problem: De hadde ikke råd til å få det sendt over fra statene. Viggo måtte selv få det hjem, delvis ved  å fly det, og dels ved å ha det på båt over Atlanteren. Det viste seg å være alt annet enn enkelt.

The Future is Now

Manhattan sett fra lufta på 1930-tallet. Lisensiert av Flickr.

– Da han fløy fra flyfabrikken og til New York, fløy han i tåke over skyskraperne som stakk opp. Han har fortalt at han hadde med en kjentmann som satt og tellet gatene og bygningene. Utrolig at det gikk bra, humrer Sørheim.

Viggo tok videre flyet over til Bremen på en Atlanterhavs-damper. Der pakket han ut flyet, og gjorde klart for siste etappe hjem til Norge.

– Men det ble en ny dramatisk tur. Det dannet seg is på vingene, været var røft og tykk tåke gjorde sikten håpløs. I tillegg var kompasset feil. Til slutt måtte han dukke ned gjennom tåken og følge et jernbanespor, og oppdaget til slutt at han var havnet på grensen til Polen. Omsider kom han seg hjem, men det var langt i fra en selvfølge, forteller Sørheim.

Norges fremste flyfotograf

Hjemme i Norge ventet et nytt kapittel i flyeventyret. I 1934 ble “Widerøe’s Flyveselskap A/S” grunnlagt, og selskapet fløy den første sivile post- og passasjerruten i Norge. Ruten gikk fra Oslo rundt kysten til Haugesund, med det nye Waco-sjøflyet han hadde hentet fra USA.

Widerøe-flyverne var så presise at fiskerne stilte klokka etter dem, forteller Sørheim.

Så kom motbakken. Norge ville heller satse på å bygge kostbare flyplasser, ikke på sjøfly som kunne brukes overalt. Widerøe tapte med dette kampen om statstøtte og konsesjon for flyruter langs kysten.

– Men Viggo nekter å gi seg. Han dreier nå innsatsen i retning av mer flyveropplæring, og utvider virksomheten i verkstedet. Han anskaffer også en ny type kamera, og selskapet begynner med flyfotografering som gjør det mulig å lage kart. På få år klarer han å bygge Widerøes Flyveselskap opp til å bli Europas ledende på flyfoto, sier Sørheim.

Byggingen av Rådhuset Oslo.jpg

«Bygningen av Oslo Rådhus». Tatt av Widerøes Flyveselskap i 1936. Lisensiert av Wikimedia Commons

Guttedrømmen Antarktis

Flyfotoraferingen gjør at Viggo vinteren 1936–1937 får muligheten til å få en annen guttedrøm oppfylt, forteller hun. Hvalfangstreder Lars Christensen ville ha ham med på en ekspedisjon til Antarktis, til et gigantisk område som skal kartlegges. Med et Stinson-fly kartla han rundt 80 000 km2 av Sydpollandet, og har blant annet fått Widerøefjellet ved Dronning Maud Lands oppkalt etter seg.

Det ble en dramatisk tur hvor de nesten gikk tom for drivstoff, og hvor råken holdt på å ise igjen, så de bare såvidt klarte å lande.

Ved den utvidete flydriften kom Widerøe seg snart tilbake på flymarkedet – og der har de som kjent blitt værende siden.

– Viggo tok sterkt til orde for å få bygget kortbaneflyplasser langs kysten, slik at småsteder der terrenget ikke egnet seg for lange rullebaner, kunne få flyforbindelse. Han var svært flink med både medier og politikere, og han lykkes til slutt, sier Sørheim.

Vil du lese fortsettelsen på eventyret om Viggo Widerøe? Her kan du lese om Viggo Widerøes dramatiske tid under krigen.  

Toppbilde: Viggo Widerøe. Av Ukjent, Norges Postmuseum. 

Print Friendly

Relaterte artikler