Bak kulissene /

Widerøe 85 år: Uten denne mannen ville Norge sett annerledes ut

Har du tenkt på hvordan det ville være å leve, jobbe og reise i Norge uten faste flyruter mellom alle de store og små stedene? Viggo Widerøe tenkte på det - og ble luftpioneren som bandt landet sammen.

Historien om Widerøe’s Flyveselskap begynner i svart/hvitt i 1934, med et amerikansk sjøfly, to brødre og en kameratgjeng som ingenting annet ville enn å fly og drive flyselskap.

For Viggo Widerøe, den største pådriveren, handlet det ikke bare om å få seg selv opp i lufta, om å få drive med luftakrobatikk – eller tjene store penger. Den tidligere marineflyveren og eventyreren ville få hele Norge under vingene.

FLYENTUSIASTER: Ditlef Smith, Jon Strandrud og Arild Widerøe. Foto: Norsk Luftfartsmuseum

Selskapets første fly, et Waco sjøfly, ble levert grønnlakkert fra fabrikken. Denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge.

Allerede sommeren 1934 etablerte selskapet den første sivile post- og passasjerruten i Norge. Sjøflyet tok av fra Ingierstrand hver morgen klokken 07.30 for å fly Oslo-Kristiansand-Stavanger-Haugesund.

PIONER: Viggo Widerøe om bord i Waco-en, som gikk i fast post- og passasjerrute mellom Oslo, Kristiansand og Haugesund.  Foto: Norsk Postmuseum

Det sies at Widerøe-flyverne var så presise at fiskerne langs kysten stilte klokka etter dem.

I tillegg drev de med noe luftambulanse og kjørte taxifly med direktører som skulle til hyttene sine på Sørlandet, ispedd noen dristige flyoppvisninger for å øke interessen for flyving.

PERSPEKTIV: Widerøe fotograferte store deler av Norge fra lufta og ble i løpet av kort tid Europas ledende på flyfoto. 

Da myndighetene noen år senere besluttet å bygge flyplasser heller enn å tilrettelegge for luftfart med sjøfly, la Widerøe om driften og satset i stedet på verksteddrift, flyveropplæring, og flyfotografering. Faktisk lykkes Viggo Widerøe å gjøre selskapet ledende på flyfoto i Europa i løpet av bare få år!

Lot seg ikke stoppe av krigen

Under 2. verdenskrig ble det stans for sivil luftfart i Norge, og flygerne og resten av selskapets rundt 60 ansatte ble i løpet av krigsårene spredt for alle vinder.

Viggo Widerøe selv engasjerte seg i motstandsarbeidet, men ble tatt, og satt fire tøffe år i ulike konsentrasjonsleirer. Men han mistet verken motet eller interessen for luftfart, og allerede i 1946 var Widerøe’s Flyveselskap på vingene igjen.

FRED OG NYTT PÅGANGSMOT: Viggo Widerøe fikk flyselskapet på vingene igjen allerede i 1946. Foto: Norsk Luftfartsmuseum.

Aktiviteten tok seg raskt opp, og fra 1950-årene utgjorde sjøflyruter i Nord-Norge og verkstedsdriften på Fornebu de største inntektene. En viktig årsak til at selskapet overlevde etter de tøffe krigsårene, var imidlertid at Forenede Industrier A/S kjøpte aksjemajoriteten i selskapet. Disse ble senere overdratt av Fred. Olsen, SAS og Braathens S.A.F.E.

Kjempet for kortbaneflyplasser

Widerøe’s Flyveselskap gjorde seg bemerket, og slik havnet også Viggo Widerøe i en god posisjon for å fremme saken han sammen med daværende samferdselsminister Håkon Kyllingmark brant så sterkt for: Å få bygget kortbaneflyplasser langs kysten, slik at små steder omgitt av fjell og fjord også kunne få flyforbindelse.

Ved siden av luftpionerens innsatsvilje skulle flytypen Twin Otter spille en sentral rolle i utviklingen av det norske kortbanenettet. Det lille propellflyet bruker relativt lite rullebane på take-off og landing, noe som gjorde at man kunne bygge små og enkle flyplasser mange steder i Norge.

Med støtte til helårsdrift med Twin Otter satte Widerøe i 1968 opp en prøverute og fløy Trondheim – Namsos – Brønnøysund – Sandnessjøen – Mo i Rana – Bodø. Ruta ble umiddelbart en suksess, og den vellykkede satsningen banet vei for flere lokalflyruter.

 Utover på 70-tallet ble Viggo Widerøes drøm fra 30-årene endelig til virkelighet: Kortbaneflyplasser i distriktene er et faktum, med Widerøe som operatør og pågangsmotor. Sjøflyene var erstattet med landfly. 

 Liten og grønn

LITEN OG GRØNN – OG VIKTIG: Twin Otteren kunne lette og lande på kort bane og bidro til at mange små steder fikk egen flyplass. Foto: Norsk Luftfartsmuseum

Mange forbinder nok nettopp Twin Otteren med Widerøe. Det er ikke rart, for flyselskapet hadde etter hvert en stor flåte av denne trofaste arbeidshesten. I hele 32 år kunne man se grønnmalte propellfly på vei til og fra små steder i distriktene, frem til det siste flyet tok bakken for siste gang i 2000.

Underveis, i 1981, ble flytypen Dash 7 satt inn i trafikk på Helgelandsruten, og i Lofoten og Vesterålen. Dash 7 hadde flere klare fordeler, blant annet trykkabin, autopilot, værradar, 50 seter, fire motorer – og flyvertinne!

På 90-tallet skiftet Widerøe ut både Twin Ottere og Dash 7, og gikk over til Dash 8 i tre versjoner, med 39 seter, 50 seter og 78 seter.

Widerøes verdensnyhet

NY ÆRA: Med det splitternye jetflyet fra Embraer økte Widerøe i 2018 antallet plasser og fikk ned flytiden på flere av sine ruter. Foto: Widerøe

En dato som for alltid vil bli stående som en merkedag i Widerøes historie, er 24. april 2018. Dette var nemlig dagen da selskapets aller første jetfly var i luften. Dette markerte starten på en ny, stor satsning: Hele tre splitter nye jetfly ble innlemmet i flåten dette året, for å betjene viktige ruter mellom fjord og nord – og ut i Europa.

For Widerøe var det ekstra stas at selskapet var verdens første til å fly akkurat denne flytypen, E190-E2,et supermoderne, grønt og innovativt fly, rigget for fremtiden.

I 2018 startet Widerøe dessuten opp seks nye, faste utenlandsruter; fra Bergen til Billund, Gøteborg, Hamburg, München og Liverpool, og fra Kristiansand til London.

85 år med samme visjon

SAMLET LANDET: Et Twin Otter og et Dash 7 over Lofoten, som fikk to egne kortbaneflyplasser i 1972, i Leknes og Svolvær.  Foto: Norsk Luftfartsmuseum

Viggo Widerøe var en norgesentusiast og naturelsker, med et sterkt ønske om at det skulle fortsette å være liv i husene på de små stedene i distriktene. At folk skulle kunne skape noe leve av der de bodde. Han trodde på å knytte de små og de store stedene sammen, og som flyger og familiemann var han opptatt av å bidra til at andre familier, spredt rundt om i landet, skulle kunne treffes og være sammen.

I årenes løp har selskapet hatt mange eiere, men visjonen har alltid vært den samme: Å gjøre det mulig å skape og bo hvor man vil i Norge.

I dagens globaliserte verden kan vi nå legge til: Å skape enklere forbindelse ut i Europa for flere nordmenn.

Viggo Widerøe ble i 1954 hedret med St. Olavs Orden for sin innsats for norsk luftfart.

I dag er vi 3000 ansatte som bærer den stolte arven videre og som bidrar til 450 daglige avganger til 49 destinasjoner – 41 norske og åtte internasjonale. Fortsettelse følger!

WIDERØE 85 ÅR: Norges eldste flyselskap er på vingene 450 ganger hver dag. Foto: Hampus Lundgren

Foto øverst i saken: Norsk Luftfartsmuseum

Print Friendly, PDF & Email

Relaterte artikler