{{altEmptyString}}

Cecilie fikk drømmejobben – flyr i foreldrenes fotspor

FOTO Privat

Det er ikke alle 23-åringer som har foreldrenes arbeidsplass på ønskelisten. Cecilie Poulsen, derimot, har visst helt siden hun var liten at det var i Widerøe hun ville jobbe.

follow on facebookÅpner i nytt vindu follow on twitterÅpner i nytt vindu

– Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg, smiler en fornøyd og energisk Cecilie Poulsen (23). Opprinnelig var drømmen å studere reiseliv, men da hun så at Widerøe for første gang på lenge annonserte kurs, kastet hun seg ut i det.

Det var dette Cecilie ville jobbe med. Fly. Maskiner. Bevegelse. Med langstrakte Norge under sine føtter. Med mennesker som skal hjem, videre, opp og ut. Som kabinansatt kan hun følge dem en bit på veien, og sørge for at de har det trygt og godt. Slå av en prat og ønske dem god tur. Begge Cecilies foreldre har jobbet i Widerøe i en mannsalder.

– Jeg har jo grønt blod i årene, slik vi Widerøe-barn har, ler Cecilie.
 

Har blitt en sammensveiset gjeng

Da Cecilie hadde bestemt seg for at det var en karriere i kabinen hun ønsket, ventet fem uker med omfattende opplæring. Timeplanen var intens. Først var det undervisning fra kl. 08:15 til 16:00 hver dag, med påfølgende studering om kvelden. Allikevel syntes Cecilie kurset gikk fort.

– Vi ble fort en sammensveiset gjeng til tross for at vi hadde ulik alder og bakgrunn. På mitt kurs var deltakerne fra 22 til 52 år gamle, menn og kvinner, og vi kom fra ulike deler av landet, forteller hun. Fellesnevneren var at de alle hadde kommet seg gjennom nåløyet, blant 250 søkere. Klassen opprettet en egen Facebook-gruppe hvor de kunne spørre hverandre om alt mulig. «Vil noen spise middag?», «skal vi lese sammen?», eller «fredagspils?».

Les mer: Slik gikk vi fra 250 søkere til 14 nye kabinansatte 

Widerøeansatt Cecilie Poulsen på sikkerhetskurs.

Foto

Privat

SIKKERHET FØRST: Cecilie deltar på kabinkurs på Widerøes hovedkvarter i Bodø.

Trener på livredning i simulatoren

All opplæring av nye kabinansatte foregår på Widerøes hovedkvarter i Bodø. Her finnes blant annet en simulator i ekte flystørrelse, laget av et ekte flyskrog, plassert på hydrauliske ben som gir bevegelse. Et lydsystem sørger for en så realistisk opplevelse som mulig. I en av klassetimene simuleres et hjertestans. Kursdeltakerne er da i et rollespill og må utføre teori i praksis.

– I slike tilfeller sjekker vi først det som heter BLÅ: Bevissthet, Luftveier og Åndedrett. Om passasjeren ikke har noen av disse tegnene må vi få lagt passasjeren ned på gulvet og begynne med hjerte- og lungeredning, samtidig som vi må informere kapteinen om situasjonen bak i kabinen, ramser Cecilie opp. Det er tydelig at rutinene sitter.

På kurset lærte hun også å slukke brann, og sammen med de andre deltakerne måtte de i svømmehallen for å lære hvordan flytevesten faktisk oppleves når den er oppblåst og i vann.

Fotomontasje av deltakere på et kabinkurs og en kabinansatt som demonstrerer hjerte-lunge redning på en dukke.

Foto

Jeanette Larsen/John Håkonsen

PÅ KABINKURS: Årets kursdeltakere til venstre, samt en av kursdeltakerne i gang med å gjennomføre hjertekompresjoner på en dukke.

Les ogsåJohn gikk fra en karriere i politiet og NATO til Widerøe 
 

Har alltid likt fart og spenning

Selv om Cecilies foreldre er Widerøe-ansatte, var det ingen selvfølge at også hun kunne bli det. Widerøe har nemlig en av flybransjens mest omfattende rekrutteringsprosesser, som blant annet består av svært grundige personlighetstester og intervju. Etter det fem uker lange kabinkurset, følger skoleflyging i nærmere tre uker.

Nå som Cecilie er ferdigskolert, trives hun med livet i luften. Det er noe med farten og spenningen i livsstilen som hører med – man kan ikke akkurat ha høydeskrekk når arbeidsplassen er på 25 000 fot. Men så har hun heller ikke det. Tvert i mot. Cecilie har nemlig hoppet i strikk fra to av verdens tre høyeste hopp: Bloukrans Bridge i Sør Afrika og fra Niouc Bridge i Sveits. Ekstremsport-basillen har hun blitt smittet av sin bror, som har bosatt seg i ekstremsportbygda Voss.

– Eller kanskje jeg egentlig har fått den fra min far, som presenterte oss for elvekajakkpadling og rafting, smiler Cecilie. Hun var ikke mer enn 13 år gammel da hun for første gang hoppet i strikk fra 180 meter, med sin flyvende fars velsignelse.

Til tross for ung alder har hun allerede en imponerende liste land i bagasjen. Vietnam, Thailand, Kambodsja, Kina, Mauritius, Barbados og Mexico, for å nevne noen. På «bucket-listen» troner Machu Picchu og fallskjermlappen. I mellomtiden skal hun fly i foreldrenes fotspor.

– Kanskje jeg har litt lopper i blodet. Kanskje er det farten, opplevelsen av Norge, eller de fantastiske kollegene. Jeg har bare helt siden jeg var veldig liten visst at det var kabinansatt jeg ville bli, smiler Cecilie.