Widerøe flyplassansatt holder opp skilt til et fly som har landet på en flyplass.

Fly trygt med Widerøes propellfly

FOTO Hampus Lundgren

Mønsteret på Widerøes propeller er ikke til pynt. Det bidrar til økt flysikkerhet for både deg og fuglene.

follow on facebookÅpner i nytt vindu follow on twitterÅpner i nytt vindu

Hvert år kolliderer hundrevis av norske fly med fugler. Fenomenet kalles «bird strike», og er et økende problem for flysikkerheten både i Norge og internasjonalt.

Fugler flyr I lufta.

Foto

Johan Wildhagen/Visitnorway.com

BIRD STRIKE: Widerøe maler propellene sine for å unngå kollisjoner med fugler.

Malte propeller

I 2012 fikk Bjørn Johansen, flysikkerhetssjef i Widerøe, en idé etter å ha snakket med ambulanseflypiloter på Svalbard.

– De hadde striper på propellene sine, og fortalte at det førte til færre bird strikes. Ideen går ut på å gjøre propellene mer synlige. Fuglene oppfatter et pulserende mønster som er mye mer iøynefallende enn om propellene kun hadde vært i originalfargen sort, sier Johansen.

I videoen nedenfor kan du se hvordan de stripete propellene skremmer fugler fra å kollidere med flyene.

 
Propell sett fra flyvinduet med blå himmel og skydekke under.

Foto

Hampus Lundgren

OVER SKYENE: I marsjhøyde er ikke fugleproblematikken så stor, ettersom fuglene ikke flyr så høyt.

Widerøe tar ansvar

De sebrastripete propellene er blitt varemerke på mange av Widerøes fly, og Johansen har hatt et tett faglig samarbeid med Christian K. Aas, ornitolog ved Naturhistorisk museum. Aas har siden 1991 vært forsker ved Fly/fugl-kontoret, som er rådgivende instans for Luftforsvaret og Avinor. Widerøe-prosjektet har gitt forskerne ny innsikt og verdifull kunnskap om bird strikes.

Pulserende effekt

Mønsteret som Widerøe har valgt, stammer fra en anbefaling amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) kom med i en rapport på 70-tallet. For selv om det er Bjørn Johansen som har tatt initiativ til prosjektet her til lands, eksperimenterte den amerikanske marinen med stripete propeller på overvåkingsflyene de hadde på hangarskip allerede på 50-tallet. Propellbladene som står mot hverandre males asymmetrisk, og dette gir en urolig, pulserende effekt når propellene går i høy fart.
 

Gode resultater

Widerøe fly med propellstriper.

Foto

Sverre Hjørnevik

SELVGJORT: Widerøe maler selv om propellene sine i propellverkstedet i Bodø.

Det er mange faktorer som påvirker bird strike-statistikken, blant annet fuglebestand, men tallmaterialet til Johansen og Aas viser en positiv utvikling.

– De tallene vi har i dag,viser en positiv effekt. Fuglene flyr unna, og vi har færre tilfeller av bird strikes. Nedgangen er ikke stor, men når vi sammenligner med flytrafikken for øvrig er tallene interessante. Der ser vi nemlig en markant økning i antall bird strikes, forklarer Bjørn Johansen.
 

Kan gi store skader

Bird strikes er et alvorlig problem for flysikkerheten både nasjonalt og internasjonalt. Slike kollisjoner kan føre til skader på fly og materiell, som igjen kan føre til store forsinkelser i flytrafikken. Prosjektet har vakt internasjonal oppsikt. I 2014 ble Johansen og Aas invitert til World Birdstrike Associations konferanse i Mexico for å fortelle om sine funn.

Måker flyr I lufta.

Foto

CH/Visitnorway.com

ALVORLIG: – Flysikkerhet handler også om å sove godt om natta, og vite at man har gjort noe, sier Bjørn Johansen.

Hvorfor virker det?

– Flysikkerhet er viktig for oss i Widerøe, og derfor har vi bestemt oss for å gjøre noe med birdstrike-problematikken. Det er vanskelig å si hva fuglene tenker når de ser dette. Men som gammel pilot vet jeg at hvis man ser noe i lufta, så vil man ikke fly inn i det. Jeg håper fuglene tenker det samme, avslutter flysikkerhetssjefen.