Luftfartspioneren Viggo Widerøe som pensjonist.

Viggo Widerøes ukjente historie – En helt med vinger

FOTO Norsk Luftfartsmuseum

Viggo Widerøe grunnla flyselskapet Widerøe i 1934 før han ble dømt til døden og satt fire år i konsentrasjonsleir. Men drømmen om å forene Norge i et kortbanenett levde videre.

follow on facebookÅpner i nytt vindu follow on twitterÅpner i nytt vindu

Grunnleggeren av Widerøe, Viggo Widerøe, har en dramatisk historie de færreste kjenner til. For det er ikke bare i lufta eller på dristige reiser over Amerika og Antarktis at flygeren møtte hardt vær. Også nede på bakken har det stått om livet for stifteren av Norges eldste flyselskap.

Etter at Viggo Widerøe stiftet Widerøe i 1934 ble han kjent for sitt vinnende vesen og standhaftige pågangsmot. Det skulle vise seg å være livsviktig i krigsårene som fulgte.
 

Viggo Widerøe dødsdømt av nazistene

Da andre verdenskrig brøt ut ble motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby oppmerksom på den drevne piloten Viggo Widerøe, og han ble raskt en del av Hjemmefronten. Det startet med radiosambandet til England, og arbeidet ble etter hvert utvidet til å smugle flyktninger med båt fra Vestlandet. Viggo var også med i starten på Milorg.

Men i 1941 kom han i Gestapos søkelys. Viggo ble arrestert på gata, og etter en tid på Møllergata og på Grini, ble han dømt til døden av Nazi-apparatet.

Grini Fangeleir under Andre Verdenskrig 1941-43.

Foto

Royal Norwegian Information Service Washington D.C

UNDER KRIGEN: Oppstilte fanger ved Grini fangeleir fotografert mellom 1941 og 1943.

– Han fikk tillatelse til å holde en forsvarstale for de tyskerne dommerne, forteller forfatter og filmskaper Aashild Sørheim.

Hun er produsent og manusforfatter av dokumentarfilmen “Alltid brødre” fra 2016, som handler om Viggo og Rolf Widerøe, og ligger tilgjengelig på NRKs nettsider. Sørheim har også utgitt boken "Besatt av en drøm" som handler om brødrene.

– I talen, som han holdt på flytende tysk, proklamerte Viggo at han ikke skjønte at Tyskland, som var en så ærerik nasjon, kunne nedverdige seg til å torturere fanger for å få dem til å snakke. Han klarte på et vis å sjarmere og overtale disse tyske dommerne, forteller Sørheim.

Viggo fikk så omgjort dødsdommen til ti års tukthusstraff i Tyskland, for det nazistene kalte en “spionsak”.

Konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Foto

Erica Magugliani/Unsplash

I FANGENSKAP: Konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Da krigen var over, hadde han sittet fire tøffe år i ulike tyske konsentrasjonsleirer. Men selv ikke dette tok håpet fra flygeren. I fangenskapet ble han kjent som en ukuelig optimist og gledesspreder blant medfangene.
 

Flydrømmen ble virkelighet

Da Viggo vendte tilbake til Norge etter freden i 1945 var en ny epoke i flytrafikken på fremmarsj: I 1968 fikk Widerøe støtte til helårsdrift med passasjerflyet Twin Otter, som hadde sin første prøverute mellom Trondheim og Bodø. Driften ble en umiddelbar suksess, og banet vei for flere lokalflyruter i kommunikasjonsfattige strøk.

På 1970-tallet ble drømmen fra 1930-årene virkelighet – satsingen på kortbaneflyplasser i distriktene ble et faktum, med Widerøe som operatør og pågangsmotor. Sjøflyene ble erstattet med landfly. Propellen var i gang, og den har ikke slått seg av siden. – Viggo ga seg aldri. Han tenkte alltid at “dette skal vi klare”, og da gikk det til slutt, sier Sørheim.

Widerøe-fly LN-BNK Twin Otter avbildet i luften i 1970.

Foto

Norsk Luftfartsmuseum

FLERE LOKALFLYRUTER: Passasjerflyet Twin Otter i 1970.

Hun tror Viggos pågangsmot og karakter har hatt stor betydning for at Widerøe har overlevd – på tross av mange mørke skyer og magre år.
 

Verdien av kortbanenett

– Det var ikke noe jåleri med Viggo. Han var ikke opptatt av å fly for luksusens skyld, eller for å tjene penger til seg selv, men fordi han mente at akkurat landet vårt så inderlig trengte disse flyene, sier Sørheim. Og selv om kanskje Viggo aldri uttalte at drømmen var å samle landet, så var det det han nettopp gjorde, mener Sørheim.

– Han var en naturelsker, som hadde en helt spesiell nærhet og tilknytning til stedene med de små husene og folkene i dem. Han ønsket fremfor alt at Norge skulle være bebodd; at det skulle være liv i de små fiskeværene langs norskekysten og i alle krokene av det langstrakte landet.    

Brygge, båt og utsikt mot sjøbuer og fjell i Reine, Lofoten

Foto

Trym Ivar Bergsmo/Widerøe

FISKEVÆR: Reine i Lofoten.

Storfamilie med fly som lidenskap

Etter 35 år som direktør i Widerøe, kunne Viggo i 1970 trekke seg tilbake fra livsverket som hadde en lysende framtid foran seg. I sine siste år bodde han sammen med den yngste datteren og hennes familie i Oslo. Han beholdt engasjementet for luftfarten til det siste, og satt mye i vinduet hvor han hadde utsikt til Fornebu og fulgte med på om Widerøe-flyene var presise.

Han var en familiens mann, og familiemedlemmer i alle generasjoner fulgte interessert med i flydriften. Viggos eldste datter ble også selv flyver.

– De er en storfamilie med et enormt samhold den dag i dag. Samarbeidsånden og pågangsmotet deres, både profesjonelt og privat, har bidratt til at flyselskapet har lykkes. Og ikke minst, så fløy Viggo for at andre familier, spredt rundt om i landet, skulle få mulighet til å komme nærmere hverandre, avslutter Sørheim.