Fly i silhuett mot store skyer.

Hva er egentlig turbulens?

FOTO Sverre Hjørnevik

Hvorfor rister flyet? Er det mer turbulens i Nord-Norge enn i Sør-Norge? Vi gir deg svarene på alt det du lurer på om turbulens.

follow on facebookÅpner i nytt vindu follow on twitterÅpner i nytt vindu

Mange opplever turbulens som det mest ubehagelige med å fly. Widerøe har derfor snakket med kaptein Johan Bye om det turbulente fenomenet. Bye har fløyet for Widerøe i 30 år, og har vært instruktør i mange av dem. I tillegg er han kursholder for Widerøes flyskrekkurs med jevne mellomrom.

Hold deg fast: Du vil garantert få avkreftet noen flymyter!

Fly kommer inn på rullebanen med dramatisk himmel over.

Foto

Anne Olsen Ryum

SKYER: Turbulens er rett og slett luft i bevegelse. Inne i skyene er luften alltid mer urolig.

Tenk på det som en elv

Under turbulens opplever man mild til mer kraftig risting i flyet, eller man får følelsen av flyet faller. Selve turbulensen kan vare i alt i fra noen få sekunder, til å prege større deler av flyturen.

– Jeg kaller det helst ikke turbulens, men urolig luft. For at folk skal forstå turbulens, må de forstå hva luft er og hvordan den fungerer, forteller kaptein Johan Bye. Han sammenligner luften vi flyr i med en bred elv.  

– Luft oppfører seg på mange måter som vann, bare at den er 800 ganger tynnere. Tenk deg luften som en stor og bred elv: Den ser fin og flat ut fra avstand, men når du kommer ut på elva i båt oppdager du at den har svinger og strømninger, og kanskje noen vannvirvler som lurer seg bak en stein. Alle disse urolighetene og krusningene i vannet merker du som sitter i båten, selv om du nødvendigvis ikke ser dem. Slik er det i lufta også. Det er luft i bevegelse du kjenner under turbulens, sier Bye.         

Skydekke med blå himmel over.

Foto

Jelle Harmen van Mourik

ELV AV LUFT: Akkurat som vann har luft strømninger og virvler som du ikke ser. Men det er helt ufarlig!

Hvordan oppstår turbulens?

Urolig luft kan ha flere årsaker, forteller Bye, og det skyldes ikke bare sterk vind.

– Den første typen, mekanisk turbulens, oppstår gjerne rundt og bak gjenstander som fjell og bygninger. Disse står «i veien» for vinden, og tvinger den til å endre retning, sier Bye og fortsetter:

–  Et fly beveger seg med en hastighet på 600-­800 km i timen. Det som gjør at flyet holder seg i luften, er hastigheten over vingene. Er flyet oppe i luften, og vinden skifter retning, blir det urolig luft.

En annen type turbulens kan du fort merke en varm sommerdag. Slik turbulens oppstår når luftmasser stiger som følge av oppvarming fra solen. En tredje type turbulens oppstår inni skyene.

– Det er alltid urolig i skyene, fordi luften i skyene ikke stiger med nøyaktig samme hastighet, forteller Bye.

Mann i kajakk ser på Widerøe-fly som går inn for landing i Nord-Norge en sommerdag

Foto

Kristian Nashoug

SOMMER: Selv om det er skyfritt på en varm sommerdag, kan det oppstå turbulens. Det er fordi varme luftmasser stiger.

Kan turbulens være farlig?

– Turbulens er ubehagelig, men ufarlig. Flyene er mer solide enn du kan forestille deg, og er bygget for å tåle turbulens.

Likevel kan det oppstå skadelige situasjoner i kabinen som følge av turbulens. Både personer og løse gjenstander kan i sjeldne tilfeller forflytte seg i kabinen. Men skader kan enkelt unngås ved å ta forhåndsregler, påpeker Bye.

– Hvis det plutselig kommer en dropp, så kan man gå i taket. Det er ikke all urolig luft kapteinen kan varsle om på forhånd. Jeg råder derfor til å alltid ha sikkerhetsbeltet festet når du sitter i setet, selv om det ikke lyser rødt, sier Bye.
 

Hvor kraftig kan turbulensen bli?

Flybransjen har en felles beregning av turbulens, og deler turbulensen inn i tre kategorier: «light», «medium» og «severe».  «Severe» er ekstremt sjeldent, og er noe selv piloter som har flydd i over 20 år trolig ikke vil oppleve.

– I Norge har vi verken tornadoer eller sykloner, som gir den mest ekstreme formen for turbulens. Men du kan uansett være trygg på at dataprogrammene vi har til rådighet forutser farene for ekstrem turbulens. Og er det for mye vind, så flyr vi ikke, sier Bye.

Flyvinge over snølandskap.

Foto

Terje Rakke/Visitnorway.com

ROLIG: Det er faktisk i kaldt vintervær luften er mest stabil.

Er det mer turbulens på enkelte ruter?

– Det er ikke mer turbulens på bestemte ruter, men det er flyplasser som på grunn av beliggenhet er mer utsatte for urolig luft enn andre. For eksempel er Værnes i Trondheim mer utsatt for sørøst-vind. Og er det mye fjell rundt en flyplass, så blir det også automatisk mer urolig luft der. Men dette er Widerøe-pilotene fullt klare over og trente på, sier Bye.
 

Hvorfor er det turbulens en klar sommerdag?

Dette fenomenet kalles klarluftsturbulens. Denne turbulensen kommer ofte når flyet oppholder seg i ytterkanten av en såkalt jetstrøm, hvor både vindhastigheten og vindretningen endres.

– Mange blir overrasket over at det kan være turbulens på en varm og fin sommerdag, men dette er veldig vanlig. De roligste flyturene får du faktisk i klart vintervær, for da er lufta tung og stabil, sier Bye.
 

Hvor mye faller flyet under turbulens?

– For det første kan et fly bevege seg opp eller, men det «faller» aldri. For det andre kan man høre flypassasjerer som snakker om at «flyet falt flere hundre mete» etter å ha opplevd turbulens. Men det er en myte at flyet går så mye opp eller ned på et humpete tur. Det er snakk om 5 til 15 meter, forteller Bye, og forklarer hvorfor flyet dropper.

–  Flyet forflytter seg fordi hastigheten på luften over vingen forandrer seg. Da endres samtidig løftet over vingen, og flyet går nedover, sier Bye.

Propell sett fra flyvinduet med blå himmel og skydekke under.

Foto

Hampus Lundgren

ROLIG OVER: Å fly over skyene er ofte roligere enn å fly gjennom, men på vei opp og ned må vi gjennom skyene. Da kan det ofte riste litt mer.

Hvorfor flyr man gjennom skyene, ikke over eller under?

– Det er alltid mer urolig luft inni skyene enn utenfor. Men vi flyr igjennom skyene både for å få marsjhøyde, og for at du skal komme raskest mulig fram, sier Bye.

– Er det store uværsskyer, gjerne med lyn, så ser vi det på radaren og finner helst en vei utenom. Men det er heller ikke farlig om flyet blir truffet av et lyn. Metall leder godt, og lynet vil da ledes tvers gjennom flyet, beroliger Bye.
 

Hva gjør du om du er redd for turbulens?

– Se for deg at du er på sjøen og at det er litt bølger. Jo fortere du kjører båten, desto mer slår det i båten og du merker bølgene enda bedre. Det er det samme i lufta. Men fordi vi mennesker ikke føler farten til flyet, så oppleves det som skumlere, sier Bye, som har flere råd på lager.

– Sett deg godt til rette i setet, og  «dans» med bevegelsene til flyet. Hvis du prøver å stritte imot turbulensen, og lene deg motsatt vei av den veien flyet svinger, så går balansenerven din tullerusk. Og ikke minst, husk å puste, sier Bye.

NB: Widerøe holder flyskrekkurs med jevne mellomrom for alle dem som vil lære mer om turbulens, eller som vil overvinne flyskrekken. Les mer om kurset og meld deg på her.